bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Trolig fra tysk, samme opprinnelse som norrønt amma ‘bestemor’
Kvinne som gir bryst til andres barn
VERB
Av amme
Gi morsmelk fra brystene; die, gi bryst
Legen mente at mødre bør få amme i arbeidstiden
Minstegutten måtte bli ammet flere ganger om natta
ammetåke
SUBSTANTIV
Av amme
I overført betydning: distre eller følsom tilstand de første ukene etter en fødsel
Jeg får skylde forglemmelsen på at jeg er i ammetåke
ammefri
SUBSTANTIV
(lovbestemt tilgang på) fri, pause fra jobben for å amme
Rett til to timers betalt ammefri
nynorskordboka
amme
SUBSTANTIV
Truleg frå tysk, same opphav som norrønt amma ‘bestemor’
Kvinne som gjev bryst til barn åt andre
amme
VERB
Av amme
Gje morsmjølk frå brysta; die, gje bryst
Nokre barn treng å bli amma lenger enn andre
Minstedottera blir framleis amma av mora
ammetåke
SUBSTANTIV
Av amme
I overført tyding: distre eller distré tilstand dei første vekene etter ein fødsel
Nokre veker etter ein fødsel er dei fleste mødrer i ammetåka
ammefri
SUBSTANTIV
(lovbestemd tilgang på) fri, pause frå jobben for å amme
Mødrer kan ta seg ammefri med løn