wordify
bokmålsordboka
tanne
SUBSTANTIV
Dansk; beslektet med tenne
Om eldre forhold: øverste brente del av veke
nynorskordboka
tannar
SUBSTANTIV
Norrønt tannari, tannarr
Trestikke, liten (tørr)kvist
tanne
VERB
Norrønt tanna
gnage, bite
Tanne på ei gulrot
skjenne, krangle; tannast
Dei stod og tanna om dette utan å gje seg