wordify
bokmålsordboka
tamp
SUBSTANTIV
Nederlandsk, lavtysk
Enden av et tau eller en kjetting
Holde i tampen
Gi tamp
Juling, slag (av en tauende)
På tampen av
På slutten av (året, uka)
Tampen brenner
(fra gjemmelek) om å være nær målet, nær noe som er gjemt
I sammensetninger
Råtamp, bondetamp (fæl, rå kar)
tampong
SUBSTANTIV
Fra fransk av taper ‘stoppe til’, opphavlig germansk, jamfør norsk tapp
Propp av gas eller vatt til å suge opp blod eller annen væske, stanse blødninger eller lignende med (for eksempel ved menstruasjon)
tampe
VERB
Om eldre forhold: gi juling
tampen brenner
(fra gjemmelek) om å være nær målet, nær noe som er gjemt; Se: tamp
nynorskordboka
tamp
SUBSTANTIV
Lågtysk
Ende av tau (eller kjetting)
Halde i tampen
Juling, slag (av ein tauende)
Få, gje tamp
ende, slutt
På tampen av året
I uttrykk:
Utrop til den som leitar i ein gøymeleik når han nærmar seg tingen som er gøymd; utrop til nokon som nærmar seg løysinga i ein gjetteleik, på ei gåte og liknande
Tampen brenn!
Rå, grov kar
Råtamp
Lang, samanhengande stripe som minner om tamp (1)
tampong
SUBSTANTIV
Fransk tampon av taper ‘stoppe til’, opphavleg germansk, jamfør norsk tapp
Dott, propp av gas eller vatt til å smørje på væske med eller til å suge opp eller stanse bløding
tampe
VERB
Gje tamp
tamponere
VERB
Frå tysk, fransk
Tette til eit sår for å stanse bløding