bokmålsordboka
tall, toll
SUBSTANTIV
Norrønt þǫll
tall
SUBSTANTIV
Norrønt tal
(abstrakt) matematisk enhet eller grunnbegrep
Regne med hele, flersifrete tall
Oddetall, partall
I regnskap:
Svarte tall
I regnskap: overskudd
Røde tall
I regnskap: underskudd
Arabertall, arabiske tall
Romertall
Tallet på nye trafikanter øker
I sammensetninger som
Folketall, manntall
I sammensetninger som
Tidsrommet fra og med 1900 til og med 1999 ; jamfør århundre
Nittenhundretallet
Grammatisk kategori som uttrykker tallforhold
Bøye i kjønn og tall
Entall, flertall
talle
SUBSTANTIV
Av norrønt tað ‘gjødsel’
(sammentrampet) gjødsel (særlig av geit og sau)
tallerken
SUBSTANTIV
Gjennom lavtysk, fra fransk talloir, eller italiensk tagliere ‘spikkefjøl’
Rund og (mer eller mindre) flat skive med opphøyde kanter til å spise av
Plasttallerken
Flat, dyp tallerken
Så mye mat som det er plass til på en tallerken (1)
En tallerken suppe
Tallerkenlignende gjenstand
Tallerkenen på en platespiller
Flygende tallerken
Fartøy fra verdensrommet med form som en tallerken
ufo
nynorskordboka
tallerk, tallerken
SUBSTANTIV
Lågtysk tallorken, diminutiv av tallor, frå romansk, jamfør fransk tailloir, italiensk tagliere ‘spikkefjøl’
Rundt fat til mat for ein enkelt person
Flat tallerk
Tallerk med låg kant til å servere fast føde på
Djup tallerk
Tallerk med høg kant til å servere flytande el laus føde på
òg i sms som:
Så mykje mat som det er plass til på ein tallerk (1)
Ete ein tallerk suppe
Ting med form som rund skive
Platetallerk
Flygande tallerk
Fartøy frå verdsrommet med form som ein tallerk
ufo
talle
SUBSTANTIV
Av tad
Gjødsel av sau eller geit; samantrakka (småfe)gjødsel (og strø); møk
tallymann
SUBSTANTIV
Person som fører tally