wordify
bokmålsordboka
talje
SUBSTANTIV
Fra nederlandsk; samme opprinnelse som talje
Heiseredskap som består av to eller flere blokker som det løper et tau igjennom
talje
SUBSTANTIV
Gjennom fransk ‘snitt, skikkelse’, fra italiensk taglia ‘innsnitt’
Om klær, figur: liv, midje
Vepsetalje
Slank om taljen
nynorskordboka
talje
SUBSTANTIV
Fransk taille ‘snitt, skapnad’, frå italiensk
Livvidd (på klede); figur; midje
talje
SUBSTANTIV
Gjennom nederlandsk, frå italiensk taglia; same opphav som talje
Kraftsparande drag- eller lyfteapparat med to blokker og tau, vaier eller kjetting som verkar etter same prinsippet som ei vektstong