bokmålsordboka
talatrost
SUBSTANTIV
tale
SUBSTANTIV
Norrønt tala
Det å tale, måte å si noe på
Agitere i skrift og tale
Tale er sølv, men taushet er gull
En film med norsk tale
Tydelig, klar tale
Tallenes tale
Det er utelukket
Ikke tale om!
Dagligtale, uttale, samtale
Talens bruk
(miste, ha) taleevnen
Komme på tale
Være aktuelt
Være tale om
Dreie seg om, gjelde
Det en sier til én eller flere personer om et særskilt emne i en bestemt hensikt, foredrag
Holde en tale
Festtale, takketale
talsperson
SUBSTANTIV
Jamfør talsmann
taleflom
SUBSTANTIV
Mye (mer eller mindre innholdsløs) tale, talestrøm
nynorskordboka
tal
SUBSTANTIV
Norrønt tal
(abstrakt) eining ved rekning eller teljing, nytta som uttrykk for verdi
Eit stort (høgt) tal
Heile, rasjonale tal
Som etterledd i:
Symbol eller teikn for tal (1)
Arabiske tal
Tala 3, 7 og 11
Som etterledd i:
Talet på ulykker aukar
Fleire tusen i talet
Det er ikkje tal på dei (dei er tallause)
Ha tal på (ha rekning med)
I samansetningar: liste, oppgåve over personar
I samansetningar:
I grammatikk: kategori som skil mellom eintal, total, fleirtal og liknande; numerus
Samsvarsbøying i person og tal
talar
SUBSTANTIV
Person som taler eller held tale; sjå tale, tale og jamfør tale
Vere samd med siste talar
Person som er flink til å tale
Eg er ingen talar
Person som taler ofte, som har til yrke, kall, oppgåve å tale; predikant; sjå tale
Ein kjend talar
talarliste
SUBSTANTIV
(ordna) liste over dei som er med i eit ordskifte
talarstol
SUBSTANTIV
(opphøgd) stad (med karmar og pult) som talaren står på i større forsamlingar