wordify
bokmålsordboka
søndre, søre
ADJEKTIV
Samme opprinnelse som norrønt sunnr ‘sør’, søre av, norrønt komparativ syðri; søndre; egentlig komparativ av sønder
Som befinner seg lengst mot sør
Søndre Bergenhus amt (navn på Hordaland fylke til 1918)
Søndre Land kommune
Den søndre av de to toppene er høyest
søreuropeer, sydeuropeer
SUBSTANTIV
Person fra Sør-Europa
søreuropeisk, sydeuropeisk
ADJEKTIV
Som kommer fra, hører til Sør-Europa
søren
INTERJEKSJON
Jamfør søtten; mannsnavnet Søren brukt som omskrivning for Satan
I uttrykk som
Søren, der gjorde jeg en feil
For søren!
nynorskordboka
søre
ADJEKTIV
Jamfør synst; samanheng med sør
Som er lenger, lengst sør; som er i sør; syndre; motsett nordre
Søre vegen, leia, sida
sørende
SUBSTANTIV
ende som ligg mot sør
I sørenden av vatnet
søreuropear
SUBSTANTIV
Person frå Sør-Europa
søreuropeisk
ADJEKTIV
Som kjem frå, høyrer til Sør-Europa