bokmålsordboka
sømme
VERB
Av søm
sy
sømme
VERB
Norrønt sǿma
Refleksivt: passe (seg), være i samsvar med god skikk
Han svarte som det sømmet seg en mann i hans stilling
sømmelighet
SUBSTANTIV
Bli så rasende at en glemmer all sømmelighet
sømmelig
ADJEKTIV
Norrønt sǿmiligr
Alt gikk sømmelig for seg
Få en sømmelig begravelse
nynorskordboka
søme, sømme
SUBSTANTIV
Det å vere sømeleg; sømeleg framferd
søme, sømme
VERB
Norrønt sǿma; samanheng med same
Refleksivt: høve, vere som det skal; passe seg for
Fare fram som det sømer seg for godtfolk
sømeleg, sømmeleg
ADJEKTIV
Norrønt sǿmiligr
Som det sømer seg; høveleg, passande, skikkeleg
Ei enkel og sømeleg mottaking
Alt gjekk sømeleg for seg