wordify
bokmålsordboka
søm
SUBSTANTIV
Av søm
Spiker til å feste hestesko med
Hesteskosøm
Spiker til båtbygging
Båtsøm
søm
SUBSTANTIV
Norrønt saumr; beslektet med sy
Det å sy
Drive med søm
Lære søm
Sammenhengende rekke av sting
Buksa gikk opp i sømmen
Gå etter i sømmene
Granske (noe) kritisk
Plagg, tøy som en syr på
Hun la fra seg sømmen et øyeblikk
Sammenføyningslinje
Sømmen(e) i hjerneskallen
Rør uten sømmer (som er framstilt ved valsing)
sømd
SUBSTANTIV
Norrønt sǿmd
ære, heder
sømmelighet, anstendighet
sømmelighet
SUBSTANTIV
anstendighet
Bli så rasende at en glemmer all sømmelighet
nynorskordboka
sømd
SUBSTANTIV
Norrønt sǿmd
heider, ære
søme
Rette seg etter vanleg sømd
I all sømd
søme, sømme
SUBSTANTIV
Det å vere sømeleg; sømeleg framferd
søme, sømme
VERB
Norrønt sǿma; samanheng med same
Refleksivt: høve, vere som det skal; passe seg for
Fare fram som det sømer seg for godtfolk