wordify
bokmålsordboka
søker
SUBSTANTIV
Person som søker
Det var fem søkere til stillingen
(del av) instrument som brukes til å søke med
Søkeren på et fotografiapparat, et radioapparat
søke
VERB
Norrønt sǿkja
Lete etter
Søker De noen her?
Hjelpemannskaper har søkt i hele natt
Prøve å finne, oppnå
Søke lykken
Søke trøst hos en
Søke omgang med
Søke Gud
Som adjektiv i presens partisipp: som prøver å finne fram til sannhet, forklaring
En søkende sjel
Sette kursen, begi seg
Båtene søkte havn
Laksen søker opp i elvene for å gyte
Skriftlig anmode om å få stilling, stipend eller lignende
Søke (på) en stilling
Søke om utsettelse
Etter noen år nordpå søkte han seg sørover
Firmaet søker etter snekkere (prøver å skaffe seg (gjennom annonse, oppslag eller lignende))
forsøke, prøve, ville
Boka søker å gi en framstilling av livet i storbyslummen
nynorskordboka
søke, søkje
VERB
Norrønt sǿkja
Prøve å få, finne; trå etter
Søke råd, trøyst hos nokon
Søke lykka
Søke Gud
Leite etter
Hjelpemannskap har søkt i heile natt
I presens partisipp:
Ei søkjande sjel
Gå, gje seg i veg til; ta leia til
Laksen søker opp i elvane for å gyte
Søke kyrkje
Søke livd
Båtane søkte hamn i uvêret
Fisken søker mot straumen
Vende seg til
Søke dokter
Skriftleg oppmode om å få
Søke (på) ei stilling
Søke (om) stipend
Etter nokre år nordpå søkte ho seg sørover att
Firmaet søker etter øvde fagarbeidarar (averterer etter)
Søke om løyve, om utsetjing
søke, søkje
VERB
Eigenleg same opphav som søke
Gøy vedhaldande
Hunden søker