wordify
bokmålsordboka
særegen
ADJEKTIV
Av egen
eiendommelig, spesiell, særmerkt
Det var en særegen stemning i den gamle stua
Ha en særegen grunn til å gjøre noe
Skikken er særegen for distriktet
særegenhet
SUBSTANTIV
Eiendommelighet, egenhet
Hun kjente hans særegenheter
nynorskordboka
særeigen
ADJEKTIV
særmerkt, spesiell