wordify
bokmålsordboka
svive
VERB
Norrønt svífa
Dreie seg, svinge
Hjulet begynte å svive (rundt)
Takk, det sviver og går (det rusler og går)
Gli til siden
Bilen sveiv i svingen
drive, slentre
Gå og svive
Svive for en (sveve, stå (vagt) for en)
svivørde
VERB
Norrønt svívirða
forakte, håne
svivørdslig
ADJEKTIV
foraktelig, hånlig
nynorskordboka
sviv
SUBSTANTIV
Norrønt svif
Det å svive; fart noko sviv med
Omsviv
Dynamoen har for lite sviv
Det å flakke ikring
Stutt stykke veg; svipp, svitt
Det er berre eit lite sviv nedi dalen
Brå kjensle eller tanke; hugskot
Hugsviv
svivar
SUBSTANTIV
Person som flakkar ikring
Rømmegraut som flyt i feitt
Slags runddans
svive
SUBSTANTIV
svivesott
svivel
SUBSTANTIV
Av svive
leikende, vridel