wordify
bokmålsordboka
svipp
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som svip
snartur
Ta seg en svipp til byen
Stikke hjemom en svipp
svipptur
SUBSTANTIV
snartur
svipptursekk
SUBSTANTIV
Liten, lett ryggsekk
svippe
VERB
Gjøre en snartur
Svipp bort på butikken for meg!
Bringe raskt
Svippe en til stasjonen (med bil)
nynorskordboka
svipp
SUBSTANTIV
Same opphav som svip
snartur
Stikke heimom ein svipp
Ta seg ein svipp til byen
svipptur
SUBSTANTIV
snartur
svipptursekk
SUBSTANTIV
Liten, lett ryggsekk
svippe
VERB
Av svipp
Gjere ein snartur
Svipp bort på butikken for meg!
Føre, køyre snøgt (med bil)
Svippe ein til stasjonen