wordify
bokmålsordboka
svint
SUBSTANTIV
Av svinte
snartur, svipptur
svint
ADJEKTIV
Egentlig nøytrum av norrønt svinnr ‘rask’
Raskt, kjapt
Komme seg unna fortere enn svint
svinte
VERB
svinte innom
Stikke innom; Se: svinte
nynorskordboka
svint
SUBSTANTIV
Av svinte
snartur, svipptur
svint
ADJEKTIV
Eigenleg n av svinn
Kjapt, raskt, snøgt
Kome seg unna fortare enn svint
svintoks
SUBSTANTIV
Av svin sisteleddet heng saman med I teksle
grevling
svinte
VERB
Av svint i tyding 2 kanskje av svinge
Drive på, skunde
Svinte seg
Fare som snøggast
Svinte innom
Stikke innom