wordify
bokmålsordboka
svinn
SUBSTANTIV
Det å svinne, tap, minking
Varene utsettes for svinn under transporten
Muskelsvinn
svinnprosent
SUBSTANTIV
Prosent som uttrykker svinn
svinnsott
SUBSTANTIV
Etter tysk Schwindsucht
Nå sjelden: tuberkulose
svinnsmygg
SUBSTANTIV
Mygg som gjør en surrete i hodet
nynorskordboka
svinn
SUBSTANTIV
Av svinne
Det at noko minkar (i vekt og/eller omfang)
Muskelsvinn
Det blir lett svinn på frukt og grønsaker
manko
Det er stort svinn på varelageret
Så mykje som noko minkar i vekt og/el. omfang
svinn
ADJEKTIV
Norrønt svinnr ‘snøgg’
grann, mager
Som et lite
varsam
svinnprosent
SUBSTANTIV
Prosent som uttrykkjer svinn
svinnsott
SUBSTANTIV
Etter tysk Schwindsucht
tuberkulose