wordify
bokmålsordboka
svigerbror
SUBSTANTIV
svoger
svigerdatter
SUBSTANTIV
Kvinne som er gift eller samboer med noens sønn eller datter
svigerfar
SUBSTANTIV
Ektefelles far
svigerinne
SUBSTANTIV
Ektefelles søster
Kone til ens søsken
Kvinne som er gift med søsken til ens ektefelle
nynorskordboka
svige
SUBSTANTIV
Norrønt svigi m
Mjuk kvist, stilk; tynn kjepp; svolk, vidje
Få av sviga (få ris med ei svige)
svige
VERB
Samanheng med svike
Lage til av sviger
Svige skigard
Svige ei teine
Bøye seg; bogne, svage
Treet sviga att og fram
Fare av stad (i svingar)
Du svigar snøgt over heia
Arbeide snøgt
Han sviga på så eg kunne ikkje følgje han
svigerdotter
SUBSTANTIV
Kvinne som er gift med eller sambuar med sonen eller dottera til nokon; verdotter
svigerfar
SUBSTANTIV
Far til ektemaken; verfar