wordify
bokmålsordboka
vidje
SUBSTANTIV
Norrønt viðja, av við ‘vridd bånd’; beslektet med vier
Myk og seig kvist eller rotrenning brukt til fletting og surring
vier
vidjeband, vidjebånd
SUBSTANTIV
Bånd av vidjer til å surre, holde noe fast med
vidjekorg, vidjekurv
SUBSTANTIV
nynorskordboka
vidje
SUBSTANTIV
Norrønt viðja av við; samanheng med vier
Mjuk og seig kvist eller rotrenning brukt til fletting og surring
vier
vidjeband
SUBSTANTIV
Band av vidje til å surre, halde noko fast med
vidjehonk
SUBSTANTIV
honk av vidje
vidjekjerr
SUBSTANTIV
Vierkjerr