bokmålsordboka
sverm
SUBSTANTIV
Norrønt svarmr
Større flokk
En sverm av fluer
Myggsverm
Fuglesverm, folkesverm
svermer
SUBSTANTIV
En romantisk svermer
Religiøse svermere
Eldre betegnelse på forskjellige grupper av sommerfugler
svermeri
SUBSTANTIV
Religiøst svermeri
Noe(n) som en svermer for
Hun var hans store svermeri
sverme
VERB
Flyge, bevege seg i sverm
Biene svermer (forlater kuben i flokk)
Tilbederne svermet rundt henne
Hengi seg til sentimentale stemninger
Kjæresteparene svermet i måneskinnet
Sverme for
Være begeistret for (noe, noen)
nynorskordboka
sverm
SUBSTANTIV
Norrønt svarmr
Ein sverm av fluger
I svermar over vatnet
svermar
SUBSTANTIV
Av sverme
Ein romantisk svermar
Ein religiøs svermar
Eldre nemning på ymse grupper av sommarfuglar
sverming
SUBSTANTIV
Det å sverme
svermeri
SUBSTANTIV
Sjå -eri
(uklar) drøyming; fantasteri
Religiøst svermeri
Noko(n) som ein svermar for
Ho var hans store svermeri