wordify
bokmålsordboka
suger
SUBSTANTIV
Særlig i sammensetninger: person, dyr eller redskap som suger
Blodsuger, støvsuger, utsuger
sugerør
SUBSTANTIV
Rør til å suge væske igjennom
Drikke brus med sugerør
I overført betydning:
Organisasjonen har et sugerør ned i statskassen
suge
VERB
Norrønt súga
Dra inn gjennom munn eller nese
Suge inn lukten av vår
Mange rovdyr suger blodet av byttet sitt
Barnet suger ennå (får bryst)
Suge på pipa
smatte, slikke
Suge på drops
Se labb
Suge på labben
Ikke suge av eget bryst
Ikke finne på (noe) selv
Suge ut
Også: utarme
Trekke til seg
Pumpa suger ikke som den skal
Støvsugeren suger godt
Mattene suger opp all fuktighet
Oslo-gryta suger til seg folk fra hele landet
Sluke begjærlig
Suge i seg hvert ord
verke, rive
Sulten sugde i brystet
nynorskordboka
sugerøyr
SUBSTANTIV
Røyr til å suge væske gjennom
Drikke brus med sugerøyr
Sugerøyr i statskassa
Godt og sikkert tilgjenge på offentleg pengestøtte
sugerøyr i statskassa
Godt og sikkert tilgjenge på offentleg pengestøtte; Sjå: sugerøyr
suge
SUBSTANTIV
Av suge
brystmjølk
Gje suge