wordify
bokmålsordboka
slikke
VERB
Fra lavtysk
Berøre med tunge, sleike
Slikke en tallerken
Slikke (på) frimerket
Katten slikker seg (renser seg med tunga)
Slikke seg om munnen (også: uttrykk for at en har lyst på noe)
Kua slikker salt
Slikke i seg
Slikke sol (sole seg, nyte sola)
Slikke sine sår
Også: prøve å komme til krefter igjen
Bevege seg som tunger
Flammene slikket oppover veggen
slikkepott
SUBSTANTIV
Se -pott
Redskap til å skrape matrester av tallerkener, fat og lignende
Barnespråk pekefinger
slikkeri
SUBSTANTIV
Søte saker
Spise mye slikkerier
slikke sine sår
Også: prøve å komme til krefter igjen; Se: slikke
nynorskordboka
slikke
VERB
Frå lågtysk
sleike
Slikke (av) tallerkenen
Slikke seg om munnen (òg: vise at ein har lyst på noko)
Slikke sol (nyte sola, sole seg)
Tøye seg som tunger
Elden slikka oppover veggen
slikkepinn, slikkepinne
SUBSTANTIV
Drops støypt kring enden på ein pinne
Gå og suge på ein slikkepinn
sleikepott, sleikjepott, slikkepott
SUBSTANTIV
Til pott
Reiskap til å skrape matrestar or gryte eller av fat
peikefinger