wordify
bokmålsordboka
stut
SUBSTANTIV
Norrønt stútr, egentlig ‘dyr med avstumpede horn’
okse
Blø som en stut (som slaktes)
Dum som en stut
stuttorv
SUBSTANTIV
(ljå med) kort orv
stutting
SUBSTANTIV
Av stutt
Kort tømmerslede
stutteri
SUBSTANTIV
Fra tysk av, eldre tysk Stute ‘hoppe’; beslektet med sto
Anlegg for avl og oppdrett av hester
nynorskordboka
stut
SUBSTANTIV
Norrønt stútr, eigenleg ‘dyr med avstumpa horn’
Hanndyr av storfe; okse
Ale opp stutar til slakt
Vere dum som ein stut
(okse)horn, lur til å blåse i
stutthøy
SUBSTANTIV
småhøy
stutteri
SUBSTANTIV
Frå tysk av, eldre tysk Stute ‘sto (II)'
Institusjon der ein driv avl og oppal av hestar
stuttbukse
SUBSTANTIV
stuttbrok