wordify
bokmålsordboka
stur
ADJEKTIV
Av sture
trist, sørgmodig
Sitte stur og stille
sturten
SUBSTANTIV
I uttrykket
I hurten og sturten (se hurten)
sture
VERB
Norrønt stúra
Være trist, sørgmodig, vantrives
Gå hjemme og sture
Blomstene sturet i det kalde været
sturte
VERB
Fra lavtysk; samme opprinnelse som styrte
Falle om, dø brått
Kuene sturtet på båsen
Gå til en sturter
nynorskordboka
stur
SUBSTANTIV
Norrønt stúra f
Det å sture; tungsamt huglag
stogg
Få ein stur i voksteren
stur
ADJEKTIV
Av sture
sturen
sturten
SUBSTANTIV
Samanheng med styrte
I uttrykk
Hurten og sturten (sjå hurten)
sture
VERB
Norrønt stúra; samanheng med staur
Vere sorgsam eller motlaus; sørgje over; vere still, tankefull
Gå og sture for seg sjølv
Stogge i voksteren, vantrivast
Blomstrane sturer i det kalde vêret