bokmålsordboka
stunde
VERB
Norrønt stunda
Stunde hjem
Stunde etter noe
Det stundet mot vår
Det stunder til jul
stundesløs
ADJEKTIV
Travelt opptatt, rastløs
nynorskordboka
stunde
VERB
Norrønt stunda
Hike, lengte, trå etter
Stunde heim
Stunde etter noko
Nærme seg til (ei viss tid); lakke, lide
Det stundar mot vår
Det stundar til jul
Han har ikkje noko å stunde etter bror sin
stundesløyse
SUBSTANTIV
Sjå -løyse
Det å vere stundeslaus; annsemd
stundeslaus
ADJEKTIV
Som har lita tid, annsam; kvilelaus, rastlaus
stynje
VERB
Norrønt stynja
Puste, sukke tungt så det høyrest; pese
Dei gjekk og stunde i varmen
Stynje av smerte