wordify
bokmålsordboka
stuer
SUBSTANTIV
Person som har til yrke å stue, laste gods
stuert
SUBSTANTIV
Fra engelsk; samme opprinnelse som steward
Skipsoffiser som står for matlaging og proviantering og har tilsyn med messer og lugarer
stueren, stuerein
ADJEKTIV
Om hund, katt og lignende: renslig
I overført betydning:
Partiet blir regnet som stuerent av stadig flere velgere (blir akseptert av)
nynorskordboka
stuar, stuvar
SUBSTANTIV
Person som har til yrke å stue
stue, stuve
VERB
Frå lågtysk
Pakke, stable tett
Stue lasta forsvarleg
Stue bagasje bak i bilen
Stue bort vinterutstyret
I presens partisipp:
Det var stuande fullt i rommet
stue, stuve
VERB
Same opphav som stuke
Gjere butt, flat
Bilane vart stua saman i kollisjonen
forstue
Stue foten sin
stue
VERB
Frå lågtysk
Koke ymse matvarer, særleg grønsaker, i jamning eller saus
Stue erter
I perfektum partisipp:
Stua kål