wordify
bokmålsordboka
streik
SUBSTANTIV
Av streike
Det at arbeidstakere går til felles arbeidsnedleggelse, særlig for å få gjennomført krav som gjelder lønn, arbeidsforhold og lignende
Gå til streik
Punktstreik, sympatistreik
Ulovlig streik
Vill streik
Spontan streik som ikke er godkjent av fagforeningen eller i samsvar med avtalene i arbeidslivet
streikebryter
SUBSTANTIV
Person som utfører arbeid som omfattes av en streik
streikebryteri
SUBSTANTIV
streikekasse
SUBSTANTIV
Kasse, fond som arbeidere i streik får støtte fra
nynorskordboka
streik
SUBSTANTIV
Av streike
Det at arbeidstakarar går til sams arbeidsnedlegging, særleg for å få igjennom krav om løn, arbeidstilhøve og liknande
Generalstreik
Punktstreik
Sympatistreik
Gå til streik
Ulovleg streik
Ville streikar (sjå vill)
streikebrytar
SUBSTANTIV
Person som arbeider trass i at det er kunngjort streik
streikebryting
SUBSTANTIV
Det å vere streikebrytar
streikefond
SUBSTANTIV
streikekasse