wordify
bokmålsordboka
streike
VERB
Engelsk strike (work) ‘avbryte (arbeidet)'
Gå til streik, delta i streik
Nekte å utføre noe
Motoren streiket (ville ikke mer)
streikebryter
SUBSTANTIV
Person som utfører arbeid som omfattes av en streik
streikebryteri
SUBSTANTIV
streikekasse
SUBSTANTIV
Kasse, fond som arbeidere i streik får støtte fra
nynorskordboka
streike
VERB
Engelsk strike (work) ‘bryte av (arbeidet)'
Gå til streik, vere med i streik
Streike for høgare løn, kortare arbeidstid
Nekte å gjere, utføre noko
Eg streika da eg vart sett til å tømme do
Motoren streika (motoren ville ikkje gå lenger)
streikebrytar
SUBSTANTIV
Person som arbeider trass i at det er kunngjort streik
streikebryting
SUBSTANTIV
Det å vere streikebrytar
streikefond
SUBSTANTIV
streikekasse