wordify
bokmålsordboka
sting
SUBSTANTIV
Av stinge; jamfør stikke
Stikk (med synål)
Sy med raske sting
Attersting, korssting
Stikkende smerte, hold
Ha sting i siden
Det gikk et sting gjennom henne
Noe som er effektivt, virkningsfullt
Angrepsspill med sting i
stingsild
SUBSTANTIV
Piggfinnefisk av familien Gasterosteidae
stinge
VERB
Norrønt stinga
Nå sjelden: stikke; jamfør stungen
nynorskordboka
sting
SUBSTANTIV
Av stinge
stikk
Stikkande smerte, verk
Det gjekk ein sting igjennom henne
hald
Ha sting i sida
sting
SUBSTANTIV
Same opphav som sting
Stikk med synål
Krossting
Tråklesting
Sy med lange sting
Effektiv, verknadsfull spelemåte
Angrepsspel med sting i
stingsild
SUBSTANTIV
Piggfinnefisk av familien Gasterosteidae
stinge
VERB
Norrønt stinga
stikke
Stungen d
Klangfør, dental frikativ; teiknet ð