wordify
bokmålsordboka
stein, sten
SUBSTANTIV
Norrønt steinn, dansk sten
Edelt (fargerikt) mineral (brukt i smykker); smykkestein
Edle steiner
I steinfrukt: hardt lag med frø inni
For eksempel:
plommestein, plommesten, sviskestein, sviskesten
Hardt frø i bær
Rosiner, druer uten steiner
Med. lite, fast legeme som blir skilt ut, særlig i kjertler
For eksempel:
nyrestein, nyresten, gallestein, gallesten
testikkel
steinfrukt, stenfrukt
SUBSTANTIV
frukt som innvendig har et hardt skall rundt hvert frø, for eksempel plomme, heggebær
steinfruktfamilie, stenfruktfamilie
SUBSTANTIV
I bestemt form: gruppe av planter som tilhører rosefamilien, ofte oppfattet som egen familie, Amygdalaceae
steintøy, stentøy
SUBSTANTIV
Av -tøy
Keramisk produkt av ildfast leire
nynorskordboka
stengjelyd, stengeljod, stengelyd, stengjeljod
SUBSTANTIV
plosiv
steng
SUBSTANTIV
Samanheng med stengje
Det å stengje (fisk) inne med not eller vad
(fisk i) not, vad
Eit steng på 50 skjepper musse
stenge
SUBSTANTIV
Noko til å stengje med; stengsel
Setje eit stenge i opninga
I overført tyding: hindring
Sensuren er eit stenge for fri meiningsbryting
stentorstemme
SUBSTANTIV
stentorrøyst