wordify
bokmålsordboka
frukt
SUBSTANTIV
Sent norrønt fruktr, gjennom lavtysk, fra latin fructus, av frui ‘nyte’
Hos dekkfrøet plante: omdannet dekkfrøa
Sette frukt
Forbuden frukt
Det en ikke har lov til, men som er fristende
Forbuden frukt smaker best
Falsk frukt
Fruktlignende del av plante, for eksempel jordbær og eple
Spiselig saft- og kjøttrik frukt
Kjøpe frukt på torget
Dyrke frukt
Eksotiske frukter
I overført betydning: (godt) resultat; følge; produkt; avkastning; utbytte
Høste fruktene av andres arbeid
Strevet bar frukter
Se frukter av virksomheten
Havets frukter
Mat fra havet, særlig skalldyr
fruktbarhet
SUBSTANTIV
Evne til å få avkom hos mennesker, dyr eller planter; fertilitet
fruktbarhetsgud
SUBSTANTIV
I mytologi: gud som rår for fruktbarhet
fruktbarhetsgudinne
SUBSTANTIV
I mytologi: gudinne som rår for fruktbarhet
nynorskordboka
frukt
SUBSTANTIV
Seint norrønt fruktr, gjennom lågtysk, frå latin fructus av frui ‘nyte’
fruktemne (hos dekkfrøing) omlaga etter frøinga
Kapsel, nøtt, bær og steinfrukt er ulike typar frukt
Setje frukt
Forboden frukt
Det ein ikkje har lov til, men som er mest lokkande
Forboden frukt smaker best
Falsk frukt
Fruktliknande plantedel (til dømes jordbær)
Etande frukt som er saftig og kjøtrik og over ein viss storleik
Frukt og bær
Dyrke frukt og grønsaker
Kjøpe litt frukt
Treet ber mykje frukt
I overført tyding: utbyte, godt resultat, vinning; verknad, resultat, følgje, fylgje
Hauste fruktene av arbeidet
Tilstanden er ei frukt av dårleg planlegging
Samarbeidet bar frukter
fruktavl
SUBSTANTIV
Det å avle, dyrke fram frukt
fruktavling
SUBSTANTIV
avling, grøde av frukt
fruktbarheit
SUBSTANTIV
økslingsevne, fertilitet; grøderikdom