wordify
bokmålsordboka
stat
SUBSTANTIV
Gjennom lavtysk, fra latin status ‘tilstand’, nåværende betydning fra tysk og fransk
land, rike
Europas stater
En fri og selvstendig stat
Del av større land med en viss selvstendighet
De forente stater
Forbundsstat
De organer som organiserer, styrer et land
Være ansatt i staten
Betale skatt til stat og kommune
Staten må støtte utsatte næringer
Sammenslutning, institusjon som har stor selvstendighet
I middelalderen var kirken en stat i staten
statisteri
SUBSTANTIV
Oppbud av statister i film, teaterstykke
statiker
SUBSTANTIV
Person med statikk som fag
statikk
SUBSTANTIV
Gresk statikos ‘veiende’
Læren om krefters og legemers likevekt
nynorskordboka
stat
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, frå latin status ‘tilstand’
land; (del av eit større) rike
Sambandsstat
Ein fri og sjølvstendig stat
Statane i Europa
Nemning på dei organa som styrer eit land
Vere tilsett i staten
Betale skatt til stat og kommune
Staten bør hjelpe næringane i utkantstrøka
Samskipnad, institusjon med (for) stor makt og sjølvstende
Vere ein stat i staten
statisteri
SUBSTANTIV
Sjå -eri
Mengd, oppbod av statistar i ein film eller eit skodespel
statikar
SUBSTANTIV
Person med statikk som fag
statikk
SUBSTANTIV
Gresk statikos ‘som skaper jamvekt’
Lære om krefter som held kroppar i jamvekt; jamvektslære