wordify
bokmålsordboka
spytt
SUBSTANTIV
Av spytte
Fargeløs, slimet væske som skilles ut fra kjertler i munnhulen
I sammensetninger: sekret som ligner spytt (1)
Bukspytt
spyttebakk, spyttebakke
SUBSTANTIV
Om eldre forhold: beholder til å spytte i
spytteklyse
SUBSTANTIV
Klyse av spytt
nynorskordboka
spytt
SUBSTANTIV
Av spytte
Fargelaus, slimete væske som blir utskild frå kjertlar i munnhola; råke; sleve
Gråte så tårer, snørr og spytt renn
I samansetningar: sekret som liknar spytt (1)
Bukspytt
spyttebakk, spyttebakke
SUBSTANTIV
Særleg før: bakk, behaldar til å spytte i
spytteklyse
SUBSTANTIV
Klyse, klatt av spytt