bokmålsordboka
spørsmål
SUBSTANTIV
Fra dansk av foreldet spørgsel ‘det å spørre’ og I mål
Spørrende setning eller ytring
Stille en et spørsmål
Rette et spørsmål til en
Et nærgående spørsmål
Et retorisk spørsmål (se retorisk)
Hver elev fikk tre spørsmål til eksamen (oppgaver i spørsmålsform)
Det har vært spørsmål etter deg
Sak som er gjenstand for drøfting, problem
Utenrikspolitiske spørsmål
Stridsspørsmål
Brennbare spørsmål
Det var aldri spørsmål om noe annet
Spørsmålet er om vi vil ha det slik (det saken gjelder)
Det er bare (et) spørsmål om dager (det dreier seg bare om)
Det er bare et spørsmål om penger
Noe som er usikkert
Det er et annet spørsmål
Om vi vil lykkes, er et åpent spørsmål
Det store spørsmålet
Det avgjørende punktet
spørsmålstegn
SUBSTANTIV
Tegn (?) som settes etter spørrende hovedsetning, eller i margen ved noe som er tvilsomt eller utydelig
Sette spørsmålstegn ved
Også: stille seg skeptisk til noe
Se ut som et levende spørsmålstegn
Se helt uforstående ut
nynorskordboka
spurdag
SUBSTANTIV
Norrønt spurdagi; samanheng med spørje og sisteleddet i bardage
Det var spurdag etter dokteren
Få spurdag på noko
Person som spør mykje