wordify
bokmålsordboka
spreder
SUBSTANTIV
Mest i sammensetninger: noe(n) som sprer noe
Smittespreder, gledesspreder
Gjødselspreder, vannspreder
spre, sprede
VERB
Fra lavtysk
Strø utover
Spre gjødsel
Formuen ble spredt for alle vinder
fordele
Lampen sprer lyset godt
Spre kreftene sine
Spre seg
Drive med for mange ting samtidig
bre
Smitten sprer seg lett
utbre
Spre rykter, opplysning
framkalle
Spre glede, redsel rundt seg
splitte, oppløse
Politiet spredte menneskemassene
Vinden sprer tåka
nynorskordboka
spreiar
SUBSTANTIV
Av spreie
Særleg i samansetningar: noko(n) som kan spreie noko
Gjødselspreiar
Kulturspreiar
Smittespreiar
Spreiaren på ein hageslange