wordify
bokmålsordboka
spjåke
VERB
Fra lavtysk; samme opprinnelse som spøke
Pynte narraktig
Spjåke seg til, ut
spjåkete, spjåket
ADJEKTIV
Narraktig pyntet
Være spjåkete kledd
nynorskordboka
spjåke
VERB
Frå lågtysk; same opphav som spøke
Stase seg til på ein (smaklaus og) narrevoren måte
Spjåke seg til
fikte
spjåkete
ADJEKTIV
Som liknar eller ter seg som eit spjåk; narrevoren, tilstasa