wordify
bokmålsordboka
spark
SUBSTANTIV
sparkstøtting
spark
SUBSTANTIV
I uttrykk som
Få, gi sparken (få, gi avskjed (på kort varsel))
sparke
VERB
Norrønt sparka
Støte til med foten, spenne
Sparke en på leggen
Sparke etter en
Sparke til en ball
Sparke fotball (spille)
Hesten sparket bakut
Sparke bein under en (se spenne)
Sparke fra
Skyve (kraftig) fra med foten
Bruke spark
Gi sparken
Bli sparket på dagen
nynorskordboka
sparkar
SUBSTANTIV
Person som sparkar
spark
SUBSTANTIV
sparkstytting
spark
SUBSTANTIV
Same opphav som spark
I uttrykk
Få, gje sparken (få, gje avskil (på stutt varsel))
sparke
VERB
Norrønt sparka; samanheng med spenne
Støyte til med foten; spenne
Sparke fotball (spele fotball)
Sparke ballen i mål
Sparke nokon på leggen
Hesten sparka bak
Det går den vegen høna sparkar (det går til atters)
Sparke etter nokon
Sparke til ein ball
Sparke imot
Setje seg til motverje
Bruke spark
Sparke på det glatte føret
Gje sparken
Bli sparka frå jobben
Bli sparka oppover
Bli fjerna frå ei stilling med å få ei høgare (men mindre viktig) stilling