bokmålsordboka
solitær
SUBSTANTIV
Av solitær
Tre, busk som står for seg selv
Enkelt innfattet større edelstein
solitær
ADJEKTIV
Gjennom fransk, fra latin av solus ‘alene’
Solitære trær
Om dyr, særlig insekt: som ikke lever i ordnet samfunn
Motsatt sosial
Solitære bier
nynorskordboka
solitær
SUBSTANTIV
Av solitær
Busk, tre som står aleine
Einskild større edelstein i innfatning
solitær
ADJEKTIV
Gjennom fransk, frå latin av solus ‘aleine’
Solitære tre
Om dyr, særleg insekt: som ikkje lever i eit ordna samfunn, motsett sosial
Solitære bier