bokmålsordboka
sosial
SUBSTANTIV
Av sosial
I bestemt form: sosialkontor
Gå på sosialen
sosial
ADJEKTIV
Gjennom fransk, fra latin av socius ‘forbundsfelle’
Som er skikket for liv i samfunn, i selskap med andre
Sosiale insekter (som lever i samfunn ; motsatt solitær)
Vår sosiale natur
Som gjelder samfunnet og samfunnsforholdene
Sosiale trygder
Sosial kunst (kunst med emne fra lavere klassers liv)
Sosial hjelp (sosialhjelp)
Landet strir med enorme sosiale problemer
Politiske og sosiale reformer
De sosiale ulikhetene må vekk
De forskjellige sosiale klasser i samfunnet
Sosial boligbygging
Boligbygging som tar sikte på å skaffe vanlige folk bolig, særlig om kooperativ boligbygging
Sosiale utgifter
Utgifter til trygd og lignende for de ansatte (i et firma)
sosialantropologi
SUBSTANTIV
Gren av antropologien som omfatter det sammenlignende studiet av samfunnsformer og andre kulturelle ytringer, tradisjonelt med hovedvekt på ikke-industrialiserte samfunn; jamfør etnografi
sosialarbeider
SUBSTANTIV
Person som arbeider for å hjelpe de dårligst stilte i samfunnet, særlig om en som driver faglig sosialt arbeid i offentlige etater eller i organisasjoner, bedrifter og lignende
nynorskordboka
sosial
SUBSTANTIV
Av sosial
Gå på sosialen
sosial
ADJEKTIV
Gjennom fransk, frå latin av socius ‘felage, kamerat’
Som er skikka til å leve i samfunn, i lag med andre
Ha, vere ein sosial natur
Som trivst i flokk; motsett solitær
Sosiale insekt
Som gjeld samfunnet og samfunnstilhøva
Dei ymse sosiale klassene i samfunnet
Dei sosiale ulikskapane må vekk
Landet strir med umåteleg store sosiale vanskar
Sosial hjelp (sosialhjelp)
Sosial kunst (kunst med emne frå livet i dei lågare sosiale klassene)
Sosialt arbeid
Arbeid, hjelpetiltak for personar, grupper med sosiale og økonomiske vanskar
Sosial bustadbygging
Bustadbygging som tek sikte på å skaffe vanlege folk gode og rimelege bustader, særleg om kooperativ bustadbygging
sosialantropologi
SUBSTANTIV
Grein av antropologien som omfattar det samanliknande studiet av samfunnsformer og andre kulturelle ovringar, til vanleg med hovudvekta på ikkje-industrialiserte samfunn; jamfør etnografi
sosialarbeidar
SUBSTANTIV
Person som hjelper dei som har det vanskeleg i samfunnet, særleg person som driv fagleg sosialt arbeid i offentlege etatar, i organisasjonar, bedrifter og liknande