wordify
bokmålsordboka
snuble
VERB
Trolig av snubbe
Uventet støte foten mot noe så en mister balansen, snåve
Snuble i en stein
Som adverb i presens partisipp:
(etter H. Ibsen) like for hånden
Snublende nær
Snuble over
Også: uventet støte på
stamme, stotre
Bli så ivrig at en snubler i ordene
snublesnor
SUBSTANTIV
Snor som utløser alarm, mineeksplosjon og lignende når noen kommer borti den
snublestein, snublesten
SUBSTANTIV
Stein som en lett kan snuble i; anstøtsstein
nynorskordboka
snuble
VERB
Truleg av snubbe
Uventa støyte foten mot noko så ein mistar jamvekta; snåve
Han snubla og fall
Snuble i ein stein
I presens partisipp:
Like for handa
Snublande nær
Snuble over
òg: uventa kome over
stamme, stotre
Ho var så ivrig at ho snubla i orda
snublesnor
SUBSTANTIV
snor som løyser ut ein alarm og liknande når nokon kjem borti henne
snublestein
SUBSTANTIV
Stein som ein lett kan snuble i; snåvestein
snublen
ADJEKTIV
Som lett snublar