wordify
bokmålsordboka
snekke
SUBSTANTIV
Norrønt snekkja
5–9 m lang, spissgattet seil- eller motorbåt; jamfør sjekte
Om eldre forhold: langskip
snekke
SUBSTANTIV
Fra tysk
Skrue med trapesformet gjenge til å drive tannhjul eller skyve en tannstang
Styresnekke (på kjøretøyer)
snekkedrev
SUBSTANTIV
Snekke
snekker
SUBSTANTIV
Lavtysk sniddeker, av sniden ‘skjære’; jamfør snei
Håndverker som utfører arbeider i tre
Møbelsnekker, bygningssnekker
nynorskordboka
snekkje, snekke
SUBSTANTIV
Norr. snekkja
(open) spissgatta segl- el motorbåt, oftast 5–9 m lang
I eldre tid: langskip
snekke
SUBSTANTIV
Frå tysk
Skrue med trapesforma gjenge til å drive eit tannhjul eller skuve ei tannstong; snigel, snigledrev
Styresnekke
snekkedrev
SUBSTANTIV
drev på ei snekke
snekkehjul
SUBSTANTIV
snekkedrev