bokmålsordboka
snegl, snegle, snile
SUBSTANTIV
Norrønt snigill
Bløtdyr av gruppen Gastropoda med tydelig hode, fot og innvollssekk
sneglefart, snilefart
SUBSTANTIV
Langsom fart
Transporten gikk med sneglefart i bakkene
sneglehus, snilehus
SUBSTANTIV
Skall som en snegl bærer på ryggen, og som den kan trekke seg inn i
Bein i mellomøret
nynorskordboka
snigel
SUBSTANTIV
Norrønt snigill; samanheng med snok
Blautdyr med tydeleg hovud, fot og innvolssekk av gruppa Gastropoda
Mange sniglar har veidehorn