wordify
bokmålsordboka
smekker
ADJEKTIV
Trolig fra lavtysk; beslektet med smigre
Fin og slank
Være høy og smekker
En smekker skute
smekk
SUBSTANTIV
Av smekke
Klaff, splitt på bukse
Buksesmekk
smekk
SUBSTANTIV
Lite smell
Det gav et smekk i låsen
Lite slag, rapp
Få (en) smekk over fingrene
Få seg en kraftig smekk (kraftig påminning)
Slå to fluer i en smekk
Utrette to ting
Oppnå to fordeler samtidig
smekke
SUBSTANTIV
Redskap til å slå med, særlig i sammensetningen
Fluesmekke
Søleklut til å feste under haken på småbarn
Klaff, overstykke på forkle eller overall
nynorskordboka
smekker
ADJEKTIV
Truleg frå lågtysk; samanheng med smeikje
Fin og slank; mjå, smal, spinkel
Vere høg og smekker
Ei smekker skute
smekke
SUBSTANTIV
Av smekke
Reiskap til å slå, smekke med
Flugesmekke
Klut som småbarn har på bringa når dei et, og som skal spare kleda for søl
Bruke tutekopp og smekke
Klaff, overstykke på forkle eller overall
knott