wordify
bokmålsordboka
smeik
SUBSTANTIV
Av smeike
Kjælende klapp, kjærtegn
smeike
VERB
klappe, kjærtegne
smeiken
ADJEKTIV
kjælen, innsmigrende
nynorskordboka
smeik
SUBSTANTIV
Det å smeikje (seg inn med nokon); smisking
Kjæling, kjærteikn
smeiking
SUBSTANTIV
Det å smeikje
smeikjar
SUBSTANTIV
Person som smeikjer
smeikje, smeike
VERB
Kanskje lågtysk smeken, eigenleg ‘stryke’
Kjæle med, klappe, stryke; kysse
Gje altfor stor eller ufortent ros enda ein veit betre; gjere seg gild og tillokkande for å tekkjast einkvan
Smeike og sleikje