wordify
bokmålsordboka
sløy
ADJEKTIV
Fra lavtysk, eller nederlandsk
flau, dårlig
Sløye tider
Sløy disiplin
sløyd
SUBSTANTIV
Svensk, samme opprinnelse som norrønt slǿgð ‘list, sluhet’
Skolefag som består i å forme gjenstander av tre, metall eller papp, forming
Metallsløyd, tresløyd
sløyfeparentes
SUBSTANTIV
Av sløyfe
Tegnet { }
sløyfe
SUBSTANTIV
Fra tysk
Slynget bånd
Knytte en sløyfe
Ha sløyfe i håret
Hesten fikk hvit sløyfe på utstillingen (førstepremie)
Sirkelformet buktning på trikkelinje eller jernbanespor
Vendesløyfe, trikkesløyfe
Tynn list, for eksempel under lektene på tak med takstein
nynorskordboka
sløymegras
SUBSTANTIV
sløyfeparentes
SUBSTANTIV
Parentesteikna { og }
sløydlærar
SUBSTANTIV
Lærar i sløyd
sløymekorn
SUBSTANTIV