wordify
bokmålsordboka
slaver
SUBSTANTIV
Gjennom latin og, gresk, fra gammelslavisk
Person som hører til en folkegruppe som bor i Øst-Europa og deler av Mellom-Europa og taler slaviske språk
slaveri
SUBSTANTIV
Av slave
Slavehold
Fengselsstraff som sones i straffeanstalt på festning
Bli dømt til livsvarig slaveri
Straffeanstalt på festning
Ufritt forhold; hardt, ensformig arbeid
slave
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som slaver egentlig om slaviske krigsfanger solgt som treller
Ufri, livegen person, trell
Fangene ble solgt som slaver
Om eldre forhold: straffange på slaveri
Person som er helt avhengig av, underkastet noe(n)
Være en slave av alkoholen
Lønnsslave
Være ens lydige slave (helt underkastet en annens vilje)
slave
VERB
Arbeide, slite hardt, trelle
nynorskordboka
slavar
SUBSTANTIV
Gjennom latin og, gresk, frå gammalslavisk
Person som høyrer til ei folkegruppe som bur i Aust-Europa og delar av Mellom-Europa og taler slaviske språk
slave
SUBSTANTIV
Same opphav som slavar eigenleg om slaviske krigsfangar som vart selde som trælar
Person som er hærteken eller kjøpt og gjord til ufri arbeidar; træl
Fangane vart selde som slavar
Før: straffange på slaveri
Vere slave på Akershus
Person som er sterkt bunden til, avhengig av noko
Ein slave av alkoholen
Person som slit og arbeider hardt
slave
VERB
Arbeide, slite hardt; træle
Slite og slave seint og tidleg