wordify
bokmålsordboka
slaver
SUBSTANTIV
Gjennom latin og, gresk, fra gammelslavisk
Person som hører til en folkegruppe som bor i Øst-Europa og deler av Mellom-Europa og taler slaviske språk
slaveri
SUBSTANTIV
Av slave
Slavehold
Fengselsstraff som sones i straffeanstalt på festning
Bli dømt til livsvarig slaveri
Straffeanstalt på festning
Ufritt forhold; hardt, ensformig arbeid
slave
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som slaver egentlig om slaviske krigsfanger solgt som treller
Ufri, livegen person, trell
Fangene ble solgt som slaver
Om eldre forhold: straffange på slaveri
Person som er helt avhengig av, underkastet noe(n)
Være en slave av alkoholen
Lønnsslave
Være ens lydige slave (helt underkastet en annens vilje)
slave
VERB
Arbeide, slite hardt, trelle
nynorskordboka
slaveri
SUBSTANTIV
Sjå -eri
slavehald; rettstilstand som slavar lever under
Fengselsstraff som skal sonast i ein straffeanstalt på ei festning
Bli dømd til livsvarig slaveri
Straffeanstalt på ei festning
Sitje på slaveriet
Ufri tilstand; hardt, einsformig arbeid