bokmålsordboka
slark
SUBSTANTIV
Av slarke
Doven fyr, slamp
slark
SUBSTANTIV
Det å slarke
Slark i et hjullager
Slark på rattet
slarke
VERB
Egentlig ‘gå og slenge’
Sitte løst, slenge
Støvlene slarket
Bakhjulet slarker
Gå subbende
Slarke omkring
slarkete, slarket
ADJEKTIV
Som slarker
Hjulet var blitt slarkete
nynorskordboka
slark
SUBSTANTIV
Av slarke
Doven fyr, dagdrivar, lating
slark
SUBSTANTIV
Det å slarke (særleg 1)
Slark i eit hjullager
Slark i rattet
slarke
VERB
Samanheng med slarve
Henge, sitje laust; slenge
Skoa slarka
Kjerrehjula slarka i navet
Gå gjerandslaus; drive, slenge
Gå tungt og bråkande; subbe
Slarke seg i veg
Gå og slarke omkring
slarkete
ADJEKTIV
Som heng lite fast i hop; lealaus
Ein slarkete kjelke