bokmålsordboka
skole
SUBSTANTIV
Norrønt skóli, gjennom lavtysk, fra gresk skhole ‘fritid, (vitenskapelig) fritidsbeskjeftigelse’
(institusjon for planmessig) undervisning, opplæring
Grunnskole, videregående skole, skogskole, krigsskole
Tegneskole, danseskole, rideskole
Arbeide i skolen (drive som lærer)
Skolen begynner 20. august
Skulke skolen
Gå i en hard skole (ha det hardt, vondt)
Lære i livets skole (vinne livserfaring)
Holde skole
Gi undervisning
Ta i skole
Irettesette
Bygning der det drives planmessig undervisning
Bygge ny skole
Bo like ved skolen
Elever og lærere ved en skole
Hele skolen hadde fri i går
Vitenskapelig eller kunstnerisk retning eller krets
Danne skole
Pragskolen innenfor språkvitenskapen
Av den gamle skole
Som representerer en eldre, mer gammeldags tid
skole
VERB
Holde skole, gi undervisning
skolearbeid
SUBSTANTIV
Arbeid som en elev eller lærer har i forbindelse med skolen
skoleatlas
SUBSTANTIV
Atlas til skolebruk
nynorskordboka
skole, skule
SUBSTANTIV
Norrønt skóli, skúli i skúlameistari, gjennom gammalengelsk scol f, eller lågtysk schole, eldre nederlandsk scoele (som u-en i I skule kanskje kjem av) opphavleg frå gresk skhole ‘fritid, kvild frå kroppsarbeid, sysselsetjing med lærdomsøvingar’
(institusjon som driv regelbunden) opplæring, undervisning
Skulen byrjar kring 20. august
Arbeide i skulen (drive som lærar)
Den vidaregåande skulen
Skule i gitarspel
Halde skule
Gje undervisning
Ein hard skule
Ein nådelaus og vond røyndom
Gå, lære i ein hard skule
Bygning der ein held skole
Byggje ny skule
Ha lang veg til skulen
Elevar og lærarar ved ein skole
Heile skulen hadde fri i går
Skolen kjem borti vegen
Krins, retning innanfor eit (fag)område, særleg vitskap og kunst
Ei bok som danna skule
Av den gamle skulen
Med ei meir gammaldags haldning
skole, skule
VERB
Halde skole; gje undervisning
skole, skòle
VERB
Norrønt skola; av skvale