wordify
bokmålsordboka
lærer
SUBSTANTIV
Av lære
Person som underviser noen, særlig elever i skolen
Være lærer i historie
Ansette flere lærere i skolen
Hun var den første læreren min i gitarspill
lærereksamen
SUBSTANTIV
lærerprøve
lærerhøgskole, lærerhøyskole
SUBSTANTIV
Før: høgskole som gir videreutdanning for lærere i grunnskolen; jamfør lærerskole
Norges lærerhøgskole
Fram til 1994: betegnelse for de fleste pedagogiske høgskolene
Stord lærerhøgskole
nynorskordboka
lærar
SUBSTANTIV
Av lære
Person som underviser nokon, særleg elevar i skulen
Vere lærar i historie
Tilsetje fleire lærarar i skulen
Ho var den første læraren min i gitarspel
lærarhøgskole, lærarhøgskule
SUBSTANTIV
Før: høgskule som gav vidaregåande utdanning for grunnskulelærarar; jamfør lærarskole
Noregs lærarhøgskole
Fram til 1994: nemning på dei fleste pedagogiske høgskulane
Stord lærarhøgskule
lærarinne
SUBSTANTIV
(eldre nemning for) kvinneleg lærar