wordify
bokmålsordboka
høyskole, høgskole
SUBSTANTIV
skole som gir høyere utdanning innenfor bestemte yrkes- og fagområder, og som normalt bygger på bestått videregående opplæring
Vitenskapelig høyskole
Studere på høyskolen
høyskolelektor, høgskolelektor
SUBSTANTIV
Lærer med mastergrad eller tilsvarende som underviser ved en høyskole; amanuensis
nynorskordboka
høgskule, høgskole
SUBSTANTIV
skule som gjev høgare utdanning innanfor bestemde yrkes- og fagområde, og som normalt byggjer på bestått vidaregåande opplæring
Regional høgskule
Teknisk høgskule
Studere på høgskulen
høgskulelektor, høgskolelektor
SUBSTANTIV
Lærar med mastergrad eller tilsvarande som underviser ved ein høgskule; amanuensis