wordify
bokmålsordboka
høyskole, høgskole
SUBSTANTIV
skole som gir høyere utdanning innenfor bestemte yrkes- og fagområder, og som normalt bygger på bestått videregående opplæring
Vitenskapelig høyskole
Studere på høyskolen
høyskolelektor, høgskolelektor
SUBSTANTIV
Lærer med mastergrad eller tilsvarende som underviser ved en høyskole amanuensis
nynorskordboka
høgskule, høgskole
SUBSTANTIV
skule som gjev høgare utdanning innanfor bestemde yrkes- og fagområde, og som normalt byggjer på bestått vidaregåande opplæring
Regional høgskule
Teknisk høgskule
Studere på høgskulen
høgskulelektor, høgskolelektor
SUBSTANTIV
Lærar med mastergrad eller tilsvarande som underviser ved ein høgskule; amanuensis